Jo Henrik Hnapstad (12) er blitt en mester med diabloen. Han fremførte flere triks foran foreldre og medelever.

- Da er det klart for magi og mystikk. Dette er et farlig nummer, roper sirkusekspert Jørgen S. Mortensen ut i salen.

Inn på scenen kommer fire kostymekledde barn. Det skinner av glede i øynene deres. To av barna blir bedt om å legge seg inni trekassen de bærer på. Med full innlevelse stikker de to andre spisse sverd rett gjennom seks av luftehullene i kassen. Publikum gisper.

Spente sirkusløver

Kvelden barneskolen på Steinerskolen har øvd til den siste uken innfridde publikums forventninger. Jubelen sto i taket da foreldrenes øyenstener fremførte krevende manøvrer under sirkusforestillingen. Rektor Steinar Skjævesland var strålende fornøyd med elevenes kunster.

- Dette ble virkelig kjempeflott! Barna var så spente før de skulle opptre foran foreldrene sine, men forestillingen ble super. Nå gleder vi oss til i morgen, forteller han med stort engasjement.

Fredag formiddag er det nemlig barnehagene som er invitert til sirkusforestilling, og skolen forventer 250 små tilskuere fra nærområdet.

- Det blir stor stas når rommet blir fylt av andre barn, og jeg er spent på om det går like bra som i dag. Men barna er godt forberedt etter den flotte prestasjonen i kveld, og jeg tror det blir en flott forestilling da også, sier en optimistisk rektor.

Øvelse gjør mester

Jo Henrik Hnapstad(12) har opptrådt med diablo, en snurreleke han spinner med et tau. Han er litt skuffet over at han ikke fikk til det siste trikset han skulle fremføre da han sto på scenen.

- Det er dumt. Jeg har fått det til så mange ganger, men ikke i dag, sier han og vrir på leppene.

Selv om publikummet har dratt hjem står han fortsatt og øver med diabloen.

- I morgen skal jeg klare det. Jeg vet at jeg får det til, og var bare uheldig i dag, forklarer han.

Mammaen hans, Camilla Hnapstad, er begeistret for sønnens og alle de andre barnas prestasjoner.

- Det er utrolig artig å se hvor flinke de er blitt. Jeg synes det er flott at skolen arrangerer en sirkusuke der barna kan få et avbrekk i undervisningen. De får utfolde seg på en kjempefin måte, sier hun og ser bort på sønnen med kjærlige øyne.

Stolt læremester

Sirkusekspert Jørgen S. Mortensen mener barna var vel forberedt før sirkusforestillingen.

- Barna hadde en ro over fremførelsene. Det er kjempestort for dem å stå foran publikum, og de kan lett bli stresset, men i kveld fungerte alt som det skulle. Det gjør meg selvfølgelig veldig stolt, sier han.

Ved siden ham står to barn og holder frem en blokk og penn. Sirkuseksperten avlegger signaturen sin og fortsetter å prate.

- Dette har vært en spennende prosess. Vi prøver å lage et ordentlig sirkus, og i år er det første året vi fokuserer mest på selve forestillingen, siden de fleste barna har deltatt på sirkusuke tidligere. Før har det vært mye arbeid med å få til manøvrene, forklarer Mortensen og smiler lurt.

- Det er mange talentfulle små sirkusartister her, og da er det fryktelig artig å jobbe med dem.

Mange leker har blitt lagd i garasjen i Vågsbygd. Thomas drar frem mange gamle slagere.

- Vi snakket om det her om dagen, de lekene vi lager selv er de som blir mest brukt, forklarer pappa, mens Henrik nikker seg enig.

Sommerset forteller at de pleier å lage sin egen moro istedenfor å kjøpe de.

- Men det er ikke sånn at det er forbudt med kjøpeleker, vi er ikke så sære, påpeker Thomas.

Enkelt
Det er ikke noe organisert de to gjør, men hvis de får lyst tar de turen ut til arbeidsplassen i garasjen.

Lærer bort: Thomas står å instruerer hvordan Henrik skal montere bursdagsgaven. Foto: Sindre Lindstrøm Andersen.

- Man lærer jo av å holde på, da vi hadde en bursdag her i garasjen, fikk alle utdelt en halvferdig båt, så skulle de snekre resten. Man ser jo at mange av ungene aldri har holdt en hammer før, og der mener jeg Henrik har en fordel. En garasjebursdag har vel blitt helt naturlig for oss, sier Sommerset.

Lærer bort
I garasjen fungerer Thomas litt som en lærer, han kommer alltid med tips og råd. I tillegg blir det noen små quizer til Henrik underveis i arbeidet.

- Borrer du riktig vei nå? Spør Thomas.

Henrik er litt usikker, men får teken på det etter hvert når han skal henge opp bursdagsgaven fra pappa. Det er et skilt med sønnens initialer som skal henge over hans arbeidsplass.

Populære leker
Thomas drar frem leke etter leke og forteller om suksessen.

Golfspill: Denne leken lagde de to til en bursdag. Den ble veldig populær og faller fortsatt i smak. Foto: Sindre Lindstrøm Andersen.

- Vi lagde den her til en bursdag. Den ble veldig populær, sier en stolt pappa.

Mens de to prøver spillet de lagde sammen.

I fars fotspor
Sønnen Henrik har blitt med på sløyd med gutteforeningen. Der holder de for øyeblikket på med å lage en modellbåt.

- Den er ikke helt ferdig, vi skal gjøre båten rundere, forteller Henrik.

Pappa skyter fort inn og lurer på hvordan de skal klare det.

- Læreren har noen verktøy som skal gjøre at det treet bøyes, svarer sønnen.

Det er ikke sånn at familien har alt av verktøy, de prøver heller å finne kreative løsninger.

- Finner jeg noen stygge gamle bilderammer fra 60-tallet tar jeg de med hjem. Der kan jeg fikse på dem og gjøre de fine. Profilen er jo der, påpeker Thomas.

På barnas premisser
- Jeg liker å tro det er på barnas premisser, sier Thomas spørrende mot Henrik. Etter litt nøling kommer det et forsiktig «ja» fra sønnen.

Pappa Sommerset sier at det alltid har vært sånn i deres familie.

Da jeg passet barna var jeg aldri den typen som gikk i parken og drakk kaffe. Isteden tok jeg de ut og mura litt. Barna syntes det var gøy i en time, så ble de trøtte og sovna, da fikk jeg tid til å mure i to timer til, mimrer Thomas med et smil om munnen.

- Jeg har ikke sett en eneste person på lenge nå, sier Helene Nicolaisen som til daglig jobber på Laura`s Caffee Bar. Hun observerer skøytebanen hver dag og syns mest synd på de i kommunen som må vedlikeholde banen som ikke blir brukt.

- Det har vært noen som har prøvd  seg på nattestid, men det var vel uten skøyter, og kanskje litt for mye å drikke legger Nicolaisen til.

Helene Nicolaisen jobber hver dag med utsikt til skøytebanen, hun syns det er kjedelig at ikke flere bruker tilbudet. FOTO: Sindre Hopland

Liten entusiasme

Jubelen var høy den dagen Harald Andersen og Kvadraturforeningen meddelte at det skulle legges skøytebane på torvet i anledning årets juleby i Kristiansand. Men nå noen måneder senere, er julen over og det er også entusiasmen for skøyter på torvet.

– Vi hadde håpet at flere ville ta banen i bruk, men vi har gjort vår hovedoppgave når det gjelder finansiering, forteller Geir Tønnesland Administrerende direktør i LOS.

Heller ikke de andre spisestedene i nærheten har lagt merke til noen særlig aktivitet på skøytebanen.

– Jeg har ikke sett en eneste person, forteller Arnar Gislason servitør på Glipp, og syns det synd at den ikke brukes mer.

Banen og vedlikehold kostet til sammen 300 000 kroner og er sponset av LOS fondet. En avtale gjort med Kristiansand kommune gjør at banen fikk utvidet levetid helt til slutten av februar. Det er ikke ordentlig is på banen, men hardplastblanding som kommunen oppgir er tilsvarende 95% stålis. Dermed trenger man ikke tenke på gradestokken, men isen må ha en times boning hver dag og snø må fjernes. Det er dette kommunen har sagt seg villig til å gjøre frem til slutten av Februar.

I Tresse har det også vært islagt en god stund og med stor boltringsplass er det ideelt for både hockey og andre aktiviteter. Men til og med Tresse kommer i skyggen av den relativt nye ishallen på Idda som har alle fasiliteter en måtte ønske med skøyter på bena. Mulighetene er altså mange om man ønsker å ta isen fatt i Kristiansand.

God reklame

Med folk på isen eller ikke, så har LOS skaffet seg god reklame på torvet gjennom vintermånedene. Og på spørsmål fra Fædrelandsvennen kunne ikke Tønnesland nekte for at skøytebanen vil bli god reklame midt i sentrum.

- Den skulle jo egentlig bare være åpen i julen, men nå som den skal være på torvet i lang tid, burde Kvadraturforeningen gjøre noen tiltak slik at den kan tas i bruk, oppfordrer LOS direktøren

Etter gjentatte forsøk har Sørnett prøvd å få daglig leder i kvadraturforeningen, Harald Andersen i tale uten hell.

22.01.2013 – Jegersberg er for tiden full av glade barn på ski. Det var rekordmange gutter og jenter som har meldt seg på barneskirennet i forbindelse med den årlige Telenorkarusellen. Nesten 300 unger i alt fra 5 til 12 år hadde meldt seg på rennet. Arrangementet fortsetter også hver tirsdag fremover de neste 3 ukene. Det er fortsatt mulighet å melde seg på de kommende rennene. Man kvalifiserer seg til premie ved å gå minst to løp,

Oddersjaa SKK er faktisk verdens elste skiklubb, stiftet i 1875.

For syvende år på rad organiserer altså Telenor i samarbeid med Norges Skiforbund vintersport for barn. Karusellen arrangerer også andre aktiviteter som alpint, hopp, kombinert, telemark og fresstyle. Det er verdens eldste skiklubb, Oddersjaa SKK, som arrangerer langrennet. Det var mange barn som ga god innsats, og foreldre som heiet med rop og bjeller. Stemningen var energisk og gledelig.

- Vi har voksne folk rundt om i løypa for å passe på at det ikke går galt med noen av barna, sier Justnæs

Organiseringen gikk veldig bra til tross for så mange påmeldte. Alle barna fikk også navnet sitt opplest over høyttaler ved målområdet. Det var helt klart de som var i sentrum i kveld.

Telenor er sponsor

Telenor sponser med premier og arrangørmateriell. I år har de satt i stand hele 80 000 premier til årets karusell.
- Vi bruker egne samarbeidspartnere i det lokale næringslivet. Telenor gir oss en liten gave når løperne kommer i mål. Prisen er som en symbolsk pris, sier Justnæs.

Barn i alle aldere

Det ble også arrangert sprintrenn for jenter og gutter av 98/99-årgangen, men det var de minste som gikk først, og var stjernene i denne begivenheten.

Lille Lucas (5) var to år da han begynte å gå på ski.

- Jeg er glad i gå på ski, fordi jeg har lyst til å lære det, sier den unge skiløperen.

Mora til Lucas, Linda Brandt, tror barna synes at dette er veldig gøy.
- De lærer å mestre noe. Det finne masse muligheter her i Kristiansand for barn som ønsker å være aktive.
 

Lucas (5) er storfornøyd med å få på seg skiene. Han har også fått trøye nummer 46. Foto: Christopher Eriksen Dahl

- En unik hendelse i verdenssammenheng om menneskeforakt og evnen til å totalt glemme menneskets verdi, uttaler en engasjer Aslak Brekke som er direktør på stiftelsen Arkivet. Holocaustdagen er opprinnelig 27. Januar men markeres i år 25. Januar. Da fylles sal 1 på Fønix kino i Kristiansand for å minnes historien og lære av den forteller Brekke.

Stor markering

Holocaustdagen er en markering av da Russiske soldater frigjorde den tyske konsentrasjonsleiren Auswitch 27. Januar 1945. Dagen minnes over hele verden om de forferdelige handlingene begått i nazistenes regi.

Aslak Brekke direktør på Arkivet foto: Arkivet

- Det er utrolig viktig å lære av historien, sier Brekke. Han legger til at feiringen i Kristiansand er stor på verdensbasis, og størst i Norge. Han forteller at interessen og oppmerksomheten rundt Holocaust har vokst med årene og flere byer oppretter markeringer.

- Man merker at fiendtlige og antisemittiske holdninger er på fremmarsj i Europa, forteller Brekke.

- Disse holdningene sniker seg inn i både politikk og religion. I Norge har vi en tilskuerholdning til det hele, noe som kan være minst like farlig. Han mener at det er derfor det er så viktig at vi markerer slike dager fremdeles, at vi ikke går i den samme fellen flere ganger.

Fokus på det lokale

- Det er viktig for barna og ikke bare se de store tallene og bildene, men kunne se de små linjene, det lokale. Brekke forteller om to familier i Kristiansand som ble deportert til Auswitch, og mener at det lokale preget på saken vil være lettere å forholde seg til. Han legger også til at det er viktig å se at dette også rammet byen vår, ikke bare verden.

- Jeg håper at barna kan bli bevisstgjort og kjenne ansvar for saken der de er. At man ikke lenger bare er tilskuer, men aktiv, sier Brekke.

Til slutt siterer han den jødiske menneskerettsforkjemperen Elie Wiesel

- Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.

Ikke fornøyd: Leder av Aleneforeldreforeningen, Siv Lyngtun, er ikke fornøyd med jobben NAV gjør.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statens Helstilsyn, og er en del av en landsomfattende undersøkelse. I Kristiansand viser det seg at det ikke taes nok individuelle behov når NAV skal regne ut hvor mye aleneforeldere skal motta i sosial stønad.

Nestleder i NAV Kristiansand, Heidi Døsvik, mener det hele skyldes menneskelig svikt.

- NAV er en stor bedrift, med mange ansatte og ansvarsområder. Da hender det at det skjer menneskelige feil, sier hun.

Døsvik er glad for at det settes fokus på NAVs arbeid.

- Det holder oss på tærne. Det er nødvendig at arbeidet blir kvalitetssikret. Det som ikke er bra er de funnene som kommer fram i rapporten, og som vi nå jobber med å forbedre, forteller hun.

Kommunikasjonsvikt

I NAV har man en økonomisk saksbehandler, som bestemmer hvor mye støtte som skal gis. I rapporten kommer det fram det hvordan brukerens veileder henter inn informasjon angående brukerens livssituasjon og spesielle behov, mens saksbehandler kun henter inn informasjon om alder og inntekt. Veileders informasjon blir i mange tilfeller ikke lagt til grunn for hvor mye stønad man får.

Dette får Siv Lyngtun, leder i Aleneforelderforeningen til å reagere.

- Faren her er at barna skal bli sosialt ekskludert. Det kan hende at man ikke har råd til fritidsaktiviteter som holder barn utenfor et sosialt miljø. Dette fordi det kun sees på antall barn og hvor høy inntekt du har. Dette på en stønad som i utgangspunktet er for lav, mener Lyngtun, og legger til at barn som ikke trives i fritiden har vanskeligere for å ta til seg lærdom på skolen.

Heidi Døsvik er enig i at informasjonen mellom veileder og økonomisk ansvarlig har vært for fraværende.

- Det har vært for dårlig informasjon mellom disse. Veileder sitter ofte på mer kompetent informasjon om brukeren, som burde vært tatt med i regnestykket. Det tar vi selvkritikk på og prøver å bli bedre, sier hun, og fortsetter:

- Samtidig må det sies at det er to forskjellige søknader. En søknad går på antall barn og inntekt. En annen søknad går mer på hva man trenger ekstra, slik som briller, busskort eller fritidsaktiviteter.

Jobber med forbedring

Siv Lyngtun mener de feilene som gjøres kan gå utover utdanningen til barna.

- Dette handler om fremtidige konsekvenser av sosial arv. Barn av foreldre med høyere utdanning vil mest sannsynlig selv ta høyere utdanning, på lik linje har barn av sosialhjelpsmottakere større risiko for å selv bli sosialhjelpsmottakere som voksne. Særlig viktig er det da at foreldre med barn som skal levere lekser via nettet, får støtte til internett og pc. Dårlige skoleopplevelser som å ikke kunne levere lekser på lik linje med andre setter varige spor,  derved kan være at man ikke får muligheten til et utdanningsforløp senere i livet på grunn av en glipp i systemet hos NAV, sier Lyngtun.

Heidi Døsvik sier til Sørnett at NAV jobber med å forbedre feilene som ble presentert i rapporten.

- Det er en prosess vi må se på, og hvordan vi kan bli bedre. Vi jobber med det, og håper at vi slipper slike problemer i framtiden.

Dårlig opplæring

Ifølge rapporten fra Fylkesmannen, kan dårlig opplæring i dataprogram ha noe av skylden for sviktende rutiner. NAV bruker to forskjellige dataprogram med masse informasjon. Døsvik innrømmer også her at det ikke har blitt gjort en god nok jobb.

- Her har informasjonsflyten vært dårlig, og vi har nok ikke gjort en god nok jobb i opplæringen av disse programmene. Det er noe vi skal jobbe med for å bli bedre, sier hun.

Klager fra foreldre

Siv Lyngtun sier hun har fått flere telefoner fra frustrerte foreldre.

- Vi får stadig inn telefoner fra eneforsørgere som ikke får god nok informasjon, eller ikke får den støtten de har krav på fra NAV. Det ser vi alvorlig på, og å følge opp Helsetilsynets rapporter er en av måtene vi arbeider på for å være pådrivere for en bedring i systemet framover  , sier Lyngtun.

Mye liv i Gimlehallen mandag formiddag. Foto: Karoline Darbo

Overasket

Både UiA, NTNU og andre realfags institusjoner merket mandag pågang på standene når det kom til ingeniør-studier og andre realfag.

Jenny Tuen snakker UiAs sak på utdanningsmessen Foto: Sindre Hopland

- Hun som har ansvar for ingeniør-studiene hos oss har stått opptatt hele dagen. 90 prosent av de som kommer for å spørre om noe, spør om ingeniør-studiene, forteller Jenny Tuen. Hun var en av de mange som representerte UiA på utdanningsmessen.

- Vi er overasket over pågangen, og det er flere jenter enn vanlig som viser interesse, sier Sania Akhtar, ingeniør-student på NTNU standen.

Provoserte på Sørlandet

”Alle kan ikke drive med media og kommunikasjon” er en setning som har ekkoet på Sørlandet etter NHO-direktør Kristin Skogen Lund provoserte på Agderkonferansen tidligere i februar. Noen omfavner budskapet, mens andre fordømmer det. Men skal man ta temperaturen på utdanningsmessen i Gimlehallen, så går det i NHO-direktørens favør.

Mange gode argumenter

Sania Akhtar lover seg selv en lysende fremtid som ingeniør. Foto: Karoline Darbo

- Jeg har skaffet meg sikker jobb, god lønn og et meget spennende yrke, påstår Akhtar på NTNU standen.

- Det handler ikke bare om god jobb eller mye penger, det er også utrolig gøy. Jeg tror ikke folk vet hva studiene går ut på, og heller ikke konkret hva slags jobb de får når de ferdig, forteller masterstudent Malena Netland. Hun studerer mat-vitenskap på Handelshøgskolen UMB og tror at grunnen til at få tar realfag, er at de ikke vet hva slags konkrete arbeidsoppgaver de får.

Drøm eller jobb?

Mediebransjen er voksende, men det er få jobber til nyutdannede journalister og mediefolk. Ingeniør-studentene i gimlehallen tror mediebransjen vinner interesse på grunn av synligheten de har i samfunnet og i hver enkel mediehverdag.

- Vi har statestikk på at 9 av 10 av de som studerer realfag hos oss får jobb innen tre måneder, forteller Netland.

- I mediebransjen er det vel kanskje motsatt, ler hun.

Også NTNU garanterer jobb til sine ingeniør-studenter

- En som gikk ut i fjor fikk jobb tre år før han var ferdig, og jeg har også fått tilbud om jobb et år før jeg uteksamineres, forteller Akhtar.

- NTNU krever at studentene skaffer seg selv 6 uker relevant arbeidserfaring, og når man da er ute, får man ofte tilbud om videre jobb, forteller hun videre.

Krever ikke mye

- Hvis man er litt interessert i tall, eller en smule nysgjerrig på realfag så vil jeg påstå at det er veien å gå, sier Netland. Hun oppfordrer alle til å gå den veien hun selv gikk, om det bare er et snev av interesse tilstede.

- Videregående skoler har mye av ansvaret for at elevene vet hva realfag går ut på, og at realfag på videregående og universitet er to vidt

Matvitenskap-student Malena Netland oppfordrer de unge til velge samme vei som hun selv har gjort. Foto: Karoline Darbo

forskjellige ting, forteller hun engasjert. Hun beskriver et studie med mye praksis, lab-studier, og ikke så mye lesing som mange tror.

- Jeg tror ikke folk som studerer medier og kommunikasjon vet at realfagskompetansen kan komme godt med for dem også.

Helsesøster Solveig van Ditshuizen kommer gjerne med informasjon, konkrete råd og veiledning for mødre.

Nybakte mødre ammer ikke lenger like mye som før. Bare siden i fjor har fullamming av spedbarn gått ned med hele 14 prosent. Nybakte mødre begrunner nedgangen med at de ikke har tid. Dette har helsesøster Solveig van Ditshuizen liten sans for.

- Har du tid til å få barn? Har du tid til å gi dem den kjærlighet og omsorg de trenger? Hva annet viktig må du gjøre i stedet? spør hun retorisk.

Både mat og medisin

På Sentrum/Lund helsestasjon i Kristiansand anbefaler de mødre til å fullamme inntil barnet er seks måneder, og bruke amming som tilleggsnæring ut barnets første leveår, gjerne lenger.

- Morsmelk er både mat og medisin. Melken er naturlig, skreddersydd for barnet. Den inneholder immunstoffer mot infeksjoner forårsaket av bakterier og virus. Morsmelk ser ut til å redusere risikoen for sykdom senere i livet så som type 1-diabetes og type 2-diabetes, cøliaki og overvekt, kan Solveig van Ditshuizen informere om. Hun legger også til noen praktiske ting med ammingen som for eksempel at maten alltid er klar, hygienisk, billig, lett fordøyelig og gir god kontakt mellom mor og barn. I tillegg kommer mor seg raskere etter fødselen, og får redusert risiko for enkelte typer brystkreft og eggstokkreft.

Får mange henvendelser

Spesielt den første tiden etter fødselen kommer det mange henvendelser til helsestasjonen. Da er det som oftest sårhet og dårlig vektoppgang som er den største trusselen.

- Hvis du sliter, ta kontakt med helsesøster før problemet blir for stort, råder Van Ditshuizen.

Ønsker å hjelpe

Helsestasjonen ønsker å hjelpe alle som har behov for det med å få til ammingen. Det må ikke oppfattes som press, men en hjelpende hånd. Noen opplever problemer med ammingen, og da kan det være best å slutte.

Fikk brystbetennelse

– Biting og brystbetennelse skapte problemer når jeg ammet førstemann, forteller Elin Dørdal.

Ei nybakt mor som fikk problemer var Elin Dørdal som fikk brystbetennele. Det var derimot ikke den eneste grunnen til at hun måtte gi opp ammingen.

- Når min førstemann var åtte måneder så begynte han å bite og da ble det kjempe vanskelig å fortsette.

Hun mener absolutt at mødre burde amme lengst mulig og nevner Afrika som et godt eksempel.

- De ammer gjerne barna til de er fem år og barnedødeligheten faller derfor drastisk fordi de blir beskytta av morsmelka fram til da.

Dørdal er fullstendig klar over hvor viktig morsmelka er for spedbarn, men vet også at mange mødre sliter med å få det til. Da hun selv slet med brystbetennelse, søkte hun hjelp hos kvinner som hadde ammet sine barn og anbefaler ammehjelpen.no på det sterkeste.

Nyfødt: Snø kom til verden 13. januar 2013.
Foto: Privat

Runar og Maja Maria Tonheim er bosatt i Kristiansand, men Maja Maria er opprinnelig fra Vietnam hvor ”Tuyet”, som betyr snø, er et mye brukt navn.
- Det er fint at navnet er så lett å oversette til flere språk. Det vil være naturlig at de vietnamesiske slektningene våre kaller henne ”Tuyet”, forteller Runar.

Tilfeldig idé

- Opprinnelig oppstod navneideen mens jeg satt i bilen og kjørte. Ikke noen stor åpenbaring, men jeg smakte litt på navnet og likte det veldig godt. Sannsynligvis snødde det den dagen, sier Runar Tonheim.

Snø er det første barnet i Norge med dette navnet. Runar har tenkt nøye gjennom hva han legger i navnets betydning:
- Snø er et vakkert og enkelt navn med en egenart som vi ønsker å gi til vår lille datter. Navnet gjenspeiler uskyld og renhet, i tillegg til at det er en fin fargekontrast til hennes gylne farge og svarte hår.

Foto: Privat

En litt annerledes søkeprosess

- Kona mi leverte inn navnesøknad hos alltinn. Vi fikk først opp at vi hadde skrevet feil i feltet ”Fornavn”, og måtte sjekke stavemåte. Så når vi bekreftet at den var riktig, måtte vi skrive en begrunnelse for hvorfor. Et vanlig navn ville nok automatisk blitt godkjent uten begrunnelse, forteller Runar Tonheim.

Fra venstre: Peder Roland Svendsberget (9), Petter Torp (9) og Armann Aasen (9). Foto: Emilie O. Haugaa

Vennene Petter Torp (9), Peder Roland Svendsberget (9) og Armann Aasen (9) drar ofte til Jegersberg lysløype for å teste skiene. Hver torsdag drar guttene sammen med Presteheia skole for å leke seg i løypene. Guttene forteller at de pleier brenne bål, har sumobryting i snøen, aker og står på ski.
- Å stå på ski er det kjekkeste, sier Aasen. Roland Svendsberget forteller at de bruker mye tid i Jegersberg også i fritiden. Her øver de til kretsmesterskap og skøyter gjennom den store lysløypa.
- Vi har også konkurranser med hverandre i løypene for å finne ut hvem som er best, legger Torp til. De diskuterer litt om hvem som er den kjappeste av dem, men ender opp på Roland Svendsberget.

Skirenn
Vennegjengen mener det viktigste med å gå på ski er å ha det gøy. De synes løypene er flotte for alle, både for tur og konkurranse. Aasen og Roland Svendsberget har deltatt på barneskirenn som også har vært arrangert i løypene.
- Hvis jeg ikke kunne gått på ski her, hadde jeg ofret skiene mine på asfalten, ler Aasen. Alle tre er ivrige på å stå på ski så ofte som mulig, og er veldig fornøyd med skiløypene.
- Jeg synes løypene er fine, sier Torp.

Ødelagte løypemaskiner
Tor-Fredrik Axelsen ved Parkvesenet forteller at brøytingen har vært en utfordring på grunn av ødelagte løypemaskiner. For å gjøre løypene klare har Parkvesenet kjørt med scootere gjennom løypene og fått hjelp av Vennesla kommune.
- Vi skal kjøre opp en del før vinterferien for å gjøre løypene klare, sier Axelsen. Han forteller at det har vært mest aktivitet i Jegersberg og Strai, og det har vært aktiviteter som bedriftsrenn, barneskirenn og klubbrenn.

Det er et rikt oppmøte av mennesker som vil vise sin solidaritet til de rammede av UDIs vedtak om å si opp kontrakten med Kristiansand kommune. Plakater med budskap som “humanity before papers” og “tvangsflytting skader barn” skytes i været både av store og små.

Gruppeleder i Ap, Mette Gundersen, var en av politikerne som reagerte kraftig da vedtaket ble kjent på formannskapsmøtet denne uken.

– De fleste politikerne var enige om at vår stemme skal og må høres, vi som kommune må reagere på vedtaket, sier en engasjert Gundersen i hennes appell.

Videre påpeker hun at det ikke bare gjelder voksne, men familier og små barn som har fått nye venner og går på skole, som rammes.

– Folk som har fått seg arbeid, står plutselig uten jobb. Det er ikke slik vi ønsker å drive arbeidsgiver- eller integreringskommunen vår.

Barna mest sårbare

En av de rammede, Sophie, forteller at hun bekymrer seg for sin sønns fremtid.

– Jeg har fortalt min sønn at vi skal flytte, og at han må begynne på ny skole. Vi blir flyttet hver fjerde måned, og får ikke mulighet til å ha et stabilt liv, det har vært traumatiserende.

Joshua går på skole, han synes det er kjedelig at han og moren må flytte nå.

– Det tar lenger tid for meg å gå til skolen, og jeg må flytte fra vennene mine. Det er kjedelig at jeg må flytte til et sted jeg ikke kjenner noen, for jeg trives der jeg bor nå.

Han sier hans drøm er å ha det fint og at ingen skal plages og mobbes.

Viggo Lütcherath fra KrF, sier han opplever enormt stort engasjement fra mennesker i Kristiansand. Han vil ta i mot langt flere flyktninger enn hva som blir gjort i dag.

– Det går spesielt utover barna. Vi vil at barns beste skal telle i asylsaker, vi ønsker å overføre ansvaret for barn som kommer til Norge alene til barnevernet, slik er det ikke i dag.

Torbjørn Jørgensen, fra organisasjonen Limbo, er enig, og sier forholdene på mottak ofte er vanskelige og stressende.

– Når et mottak legges ned er det beboerne som står igjen som de store taperne. Barna er de mest sårbare i dette, og mennesker uten oppholdstillatelse og arbeidstillatelse.

Barnas stemme

Monika Strandmyr vil gi asylbarna en stemme. Hun mener papirløse og asylbarn, bør få bli i Kristiansand.

– Vi protesterer på at UDI vil flytte asylbeboere til andre steder i landet. Vi må vise respekt for mennesker, tvangsflytting skader barna.

Hun leste opp et brev ei 13 år gammel jente skrev til UDI.

“Kjære UDI. Jeg vil gjerne fortsette å bo i Kristiansand. Jeg vil ikke dra fra mine venner, det er som om jeg svikter dem. Vennene mine er lagd av gull. Jeg har kjent de i seks år, jeg bare elsker de. Jeg vil fortsette med talentet mitt, det er å tegne. Jeg elsker å tegne, jeg gjør det hele tiden. Dere aner ikke hvor mye dette stedet betyr for meg. Hjertet mitt blir knust, i mange biter hvis det kommer til å skje. Jeg vil ikke bli behandlet på denne måten, jeg er et barn. Jeg har gledet meg til ungdomsskolen kjempelenge, og så skjer dette. Jeg ber dere om at jeg og familien min får lov til å bli her. Jeg har hatt så mange fine opplevelser, som fargespill og tur med skolen, forestillinger, jeg har vokst inn i dette stedet med så mange forskjellige og snille folk. Jeg elsker bare dette stedet. Jeg kunne gjort alt for å få lov til å være med vennene mine. Jeg har aldri hatt så gode venner. Jeg er lei av å flytte. Jeg og mamma har det vanskelig for tiden, jeg håper dere forstår dette og gir oss lov.”

– Jeg sier: Kjære folket vårt, kjære politikere, kjære staten Norge, kjære deg, kan dere høre? Kristiansand er den internasjonale og rause byen, la oss fortsette med det, avslutter Strandmyr sin appell.

Livet på vent i 10 år

Lula Berhane fra eritreisk kvinneforening, står sammen med en gruppe papirløse kvinner, uten oppholdstillatelse. Kvinnene snakker ikke norsk, så Berhane forteller historien deres.

– Noen har bodd her i 10 år, uten oppholdstillatelse, og lever på 900 kroner i måneden. De får ikke jobbe, forsørge familien sin, bli integrert og lære norsk. De gjør ingenting, er det rettferdig?

Kvinnene bor på det statlige mottaket, og vet ikke hvor de skal bo fremover.

– Den psykiske tilstanden blir bare dårligere og dårligere, er det slik vi vil ha det i Norge? Jeg synes vi må ta hensyn til voksne, barn og alle mennesker, de har rett til å ha det greit. De har opplevd mye fælt før de kom til Norge.

Lever i usikkerhet

En annen kvinne, Anna, sier at hennes fremtid ikke ser så lys ut.

– Problemet er at vi har blitt flyttet så mange ganger fra et hus til et annet, og har måttet kaste tingene våre. Vi blir fulgt med på, og kan ikke leve som frie mennesker.

Amina Dahin er klar i sin tale, hun sier nei til nedleggelse.

– Det er mennesker vi snakker om, ingen liker å bli tvangsflyttet, sier hun i sin appell.

Hun forteller om sin opplevelse på asylmottak, hun var heldig og måtte bare flytte én gang.

– Det var vanskelig for barna mine å få venner og føle seg trygg på det nye stedet. Vi må stå sammen og vise solidaritet til menneskene rundt oss. Jeg føler med barna og foreldrene, og de utfordringene de møter når de blir nødt til å flytte.

Penger fremfor menneskelige behov

Odd Bjarne Ellefsen, blir introdusert som internasjonal prest. Han åpner med at dagen i dag handler om hvordan vi tar i mot mennesker som kommer til Norge for å søke beskyttelse.

– Et asylmottak skal gi mennesker på flukt trygghet i en usikker hverdag. Nå skal vårt statlige mottak legges ned.

Han legger vekt på “humanity first”, og lurer på om dette er norsk asylpolitikks prioritet.

– Skulle ønske svaret var ja, men det er nok nei. Penger settes fremfor menneskers behov og trygghet.

Presten legger til at han ikke misunner de som arbeider i UDI.

– Jeg misunner ikke de avgjørelsene de må ta, for noen ganger må avgjørelser tas, uten at det finnes gode løsninger.

Ellefsen peker på et system hvor økonomiske hensyn veier tyngre enn menneskers behov for trygghet og tillit.

– Hvordan kan vi tillate å ha et system der vi flytter mennesker rundt som om de var pappesker?

Nedgang i antall asylsøkere

Antallet asylsøkere har gått ned fra 30 000 til 10 000 i løpet av to år, dette er grunnen til at UDI har vedtatt at flere mottak må legges ned nå.

Regionsdirektør, Tormod Stavenes, sier til Fædrelandsvennen at de har foretatt en samlet totalvurdering av kostnader og andre faktorer når de har tatt beslutningen.

The post Usikker fremtid for asylsøkere appeared first on Sørnett.